Skolestart ved Nyskolen i Oslo


De første skoledagene

Den beste starten på skoleåret kommer dersom både barnet og foreldrene er godt forberedt på hva som venter. Denne brosjyren forsøker å svare på de vanligste spørsmålene fra foreldre til skolestartere og andre på gul gruppe ved Nyskolen, samtidig som den er en innføring i hverdagen til elevene på gul gruppe.

Holi-feiring. Privat barneskole i Oslo. Demokratisk barneskole i Oslo. Skole for nysgjerrighet, lærelyst og livsglede.

Rutiner på skolen

Her er en oversikt over en vanlig skoledag på gul gruppe:

08:30 – Morgenmøte 1. – 7. trinn Sted: Ringen
09:00 – 1. økt Sted: Klasserommene til gul gruppe
10:00 – Fruktpause 1.-7. trinn Sted: Parken og bakgården
10:30 – 2. Økt Sted: Klasserommene til gul gruppe
11:30 – Lunsj 1.-10. trinn Sted: 3. Etg-klasserommene
11:45/12:00 – Utetid 1.-7. trinn Sted: Parken og bakgården
12:30 – 3. økt Sted: Klasserommene, ute eller i kjelleren
13:30 – Minipause 1.-7. trinn Sted: Bakgården eller Ringen
13:45 – 4. økt Sted: Klasserommene, ute eller i kjelleren
15:00 – Skolen er slutt Sted: Noen går til SFO i Ringen, noen går hjem

 

Til høsten vil timeplanen se annerledes ut. Lærerkollegiet og ledelsen har gjort flere endringer for å gjøre skoledagen bedre for elevene, og tatt elevenes ønsker med i planleggingen. Slik ser utkastet for neste skoleår ut:

 

08:30 1. og 2. økt med pause når det trengs Sted: Klasserommene til gul gruppe
10:00  Fruktpause 1.-7. trinn Sted: Parken og bakgården
10:30 3. Økt Sted: Klasserommene til gul gruppe
11:15 – Lunsj 1.-10. trinn Sted: 3. etg-klasserommene
11:30/11:45 Utetid 1.-7. trinn Sted: Parken og bakgården
12:15 Fellessamling Sted: Ringen
12:45 – 4. økt Sted: Klasserommene, ute eller i kjelleren
13:30 – Minipause 1.-7. trinn Sted: Bakgården eller Ringen
13:45 – 5. økt Sted: Klasserommene, ute eller i kjelleren
14:45 – Skolen er slutt Sted: Noen går til SFO i Ringen, noen går hjem

For en skolestarter kan timene virke lange, spesielt på slutten av dagen. Det er derfor hovedsakelig musikk, kunst og håndverk og fysisk aktivitet i de to siste øktene. Siste økt kaller vi Fabelaktiv, og det er et samarbeid mellom skole og SFO. Fredag er skolen slutt etter 4. økt, kl 13:30.

For en best mulig skolestart

Hjelp barnet ditt å få

  • kjennskap til Nyskolen før skolestart
  • et positivt inntrykk av skolen
  • erfaringer med godt samspill med andre
Sangstund. Morgenmøte. Privat barneskole i Oslo. Demokratisk barneskole i Oslo. Skole for nysgjerrighet, lærelyst og livsglede.
 Elever i garderoben. Privat barneskole i Oslo. Demokratisk barneskole i Oslo. Skole for nysgjerrighet, lærelyst og livsglede.

Overgangen til å være Nyskolebarn blir lettere dersom barnet har øvd på

  • å følge rutiner hjemme
  • å ta ansvar selv  
  • å huske ting selv
  • å møte forventninger

 Rutiner hjemme

Den beste starten på skoleåret kommer dersom barnet allerede har faste, kjente morgenrutiner, slik at dagene har en forutsigbar start med tid nok.

Ha fast leggetid og stå-opp-tid. Det varierer hvor mange timer søvn som trengs, men 10 timer er vanlig for barn i skolealder. Dersom barnet sover hele natta og står opp uten problemer er leggetiden grei. Barn som ikke er uthvilt, kan bli mer irriterte, gretne og få vansker med å konsentrere seg på skolen. For at mandagen skal bli bra for barnet, er det også viktig å ikke endre leggetiden særlig mye i helgen.

Spis frokost til samme tid hver dag. Barn som kommer til skolen uten frokost i magen blir slappe allerede i første time. Send med en liten boks med f eks frukt og grønnsaker dersom barnet ikke har matlyst på morgenen. Det er ofte mulig å spise litt mat som ikke griser i første time for elevene på gul gruppe.

Gi barnet ansvar for påkledning. La barnet kle på seg selv, gjerne klær dere har valgt ut sammen kvelden i forveien. Snakk med barnet om hvilke klær som passer til været, men husk at egne erfaringer sier mer enn tusen ord. I løpet av skoledagen kommer barnet uansett selv til å regulere varmen ved å ta klær på eller av.

 

Ny-skolestartere, frihet og demokrati

Nyskolen er en demokratisk skole. Elevene våre oppmuntres til å aktivt delta og ha sin egen mening om det som foregår i skolehverdagen og samfunnet generelt. Noen av forutsetningene for et velfungerende demokrati er at deltakerne greier å forklare egne tanker, samarbeide, lytte til andre, se ting fra andres ståsted, og følge reglene som vi har bestemt i fellesskap. Mange barn er vant til å prate mye med foreldrene og diskutere både ferier, regler, innkjøp og annet som gjelder familien, og dette er et godt grunnlag. Men det er også viktig å huske på at den friheten barna får til å være med og bestemme, går hånd i hånd med ansvaret for å bidra, delta og samarbeide. Denne sammenhengen er det viktig at barna øver på hjemme også, både når avgjørelsen blir slik barnet ønsket seg, og når den ikke blir det.

 

I dagens samfunn lever vi veldig tett på barna våre, og det er få arenaer hvor barn er alene uten voksne. Dette kan føre til en forestilling hos barnet om at alt lov dersom noen ikke sier “nei” der og da. Dersom barna skal øve opp evne til å vurdere situasjoner og kritisk sans, må de selv få prøve seg og samle erfaringer – for eksempel er det viktig at de får mulighet til å selv følge alminnelige rutiner uten kontinuerlig oppfølging, og at de selv må løse konflikter med jevnaldrende, uten å i enhver situasjon ha en voksen som megler eller overvåker.

 

 

Det å ha gode rutiner og forventninger hjemme skaper en viktig læringsarena for å håndtere frihet, og vil gi eleven mer frihet på skolen. De elevene som kjenner godt til og greier å overholde alminnelige grenser, er de som fullt ut kan utnytte fordelene ved å delta i det demokratiske samfunnet på Nyskolen. Det er rett og slett kjekt å greie å ta med tegnepapir ut i pausen uten at det blir liggende igjen og forsøple når pausen er over, det er viktig å kunne gå fra matlaging til klasserommet uten å rive ned noe eller gjemme seg bort på veien, og det er lurt å kunne vaske en gryte uten å bruke opp all oppvasksåpen, bare fordi det var så gøy med skum.

Selvstendighet, behovsutsettelse og selvkontroll

Dette er ferdigheter alle i samfunnet trenger, og som man øver på og blir bedre til over en lang periode. En nødvendig ingrediens i denne treningen er frustrasjon.

Som med andre ting er det lettere å lære om man får lov å øve ofte, med mennesker som kjenner en godt og tilpasser treningen så frustrasjonen ikke blir for stor – men heller ikke for liten.

Foreldre gjør en viktig jobb med å sette grenser

Foreldre er naturligvis førstevalget for å lære bort disse viktige ferdighetene – men ofte er det allikevel på barnehage og i skole at elevene må øve mest. En av årsakene er at de situasjonene hvor det er aller best å øve hjemme, er de situasjonene hvor man gjerne er i tidsnød, stresser og kanskje ikke viser seg fra sin beste side som forelder. For eksempel på vei ut av huset for å dra til barnehage, skole og jobb. Eller når familien akkurat har kommet hjem og det skal lages middag, alle er sultne og kanskje slitne eller skal videre til en annen aktivitet. I slike stress-situasjoner er det raskere og lettere å kle på barnet enn å la barnet øve på selvstendighet. Det er raskere å servere en liten godbit enn å la barnet øve på behovsutsettelse, og det er raskere å løfte barnet ut av en fastlåst situasjon, enn å oppmuntre til selvkontroll og å tenke ut alternative løsninger. Resultatet blir at barnet ofte opplever at frustrasjoner løser seg raskt, uten at barnet trenger å tenke ut en løsning eller måte å holde ut på.

Dersom barnet nesten alltid får tilfredsstilt sine behov så raskt foreldrene bare greier, vil hen ha en forventning om at slik skal det alltid være – også på skolen. Dersom en forelder før middag ikke serverer en smakebit til den sultne, men i stedet svarer «Å, så bra at du er sulten, nå lager jeg jo akkurat middag!» fører det nok ikke til jubelrop der og da, men etterhvert som barnet innarbeider ferdigheten, blir det heller ikke noe opprør eller såre følelser. Forventningen om hva som kommer til å skje har endret seg.

 

Selvstendighet i barnehage og skole

Småbarnsforeldre blir i blant overrasket over hvor selvstendig barnet er i barnehagen sammenlignet med hjemme. Barnet møter andre forventninger til hva det skal gjøre selv i barnehagen, og det er tid nok til å øve, og øve og øve. Både av- og påkledning, dobesøk og måltider er på “timeplanen” hver eneste dag.

Så kommer barnet på skolen, og det er forventet at elevene er blitt ganske så selvstendige – og det er også de aller fleste. Imidlertid er det flere arenaer å være selvstendige på enn tidligere.

En ganske vanlig situasjon på Nyskolen er når en elev er i parken i en pause, eller har hopp og sprett i kjelleren, og blir varm og tar av en genser eller jakke. Dersom eleven er vant med at foreldre alltid bærer med seg tøy for ham/henne, er det ingen grunn til å huske på plagget etter at det er tatt av – og det blir liggende igjen i parken eller i kjelleren. Elevene blir da i skolemiljøet nødt til å utvikle strategier, og de kan være veldig ulike. Noen prøver å gi lærerne en foreldrefunksjon ved å be dem passe på eller bære klærne de tar av seg. Det går greit med én, men er straks mer problematisk når hele klassen er varm og tar av seg tøy. Andre velger å ikke kle av seg, for det er så slitsomt å huske på tøyet, og løper i stedet rundt og svetter. Atter andre fortsetter å kle ubetenksomt av seg på forskjellige steder og har på slutten av dagen ingen anelse om hvor tøyet kan befinne seg.

Vær ditt barns første lærer i behovsutsettelse

I tillegg er det på skolen større krav til behovsutsettelse og selvkontroll. Det er lengre tid mellom måltidene, det er flere barn per voksen (ca 12 på Nyskolen), og den aktiviteten læreren har planlagt er ikke alltid førstevalget blant det barnet har lyst til å drive med når vennene er rett i nærheten. De andre barna kan også være til irritasjon, de vil andre ting, de kan tøyse, erte eller være uforsiktige. Et barn som har lite trening i å vente og å  kontrollere sinne eller frustrasjon, vil synes dette er vanskelig. Eleven vil naturligvis få hjelp på skolen til å øve på disse tingene, men vil måtte øve mye i situasjoner som ikke er helt optimale – for eksempel med andre elever, eller med voksne som ikke kjenner eleven like godt som foreldre eller kontaktlæreren gjør.

Med et økt fokus på dette hjemme i månedene før (og etter) skolestart, blir overgangen bedre for skolestarterne. Det betyr mye å ikke bli fortvilet, sint eller motløs av å måtte vente litt eller dele oppmerksomhet og utstyr med andre, og trening i å finne gode utløp for sinne og frustrasjon er til stor nytte. Dersom barnet også hjemme har øvd jevnlig på å for eksempel ikke avbryte – holde fast ved egne tanker og ideer selv om andre har noe de skal si ferdig først, vil opplevelsene av å måtte vente på skolen ikke bli så overraskende og krevende for barnet.

Her er et eksempel på hvordan en allminnelig hendelse i 1. økt på gul gruppe kan få to helt ulike utfall:

Behovsutsettelse 1

Læreren går gjennom hva som skal skje denne dagen, med symboler for de ulike timene og forklaringer.

Pelle utbryter: Jeg er tørst!

Lærer: Husk å rekke opp hånda og vente på å få ordet. Du må vente litt med å drikke nå.

Pelle: Jamen jeg er tørst!

Lærer: Det går greit å være tørst en stund, nå forklarer jeg hva vi skal gjøre i dag.

Pelle blir sint og lei seg: Det er urettferdig!

 Behovsutsettelse 2

Læreren går gjennom hva som skal skje denne dagen, med symboler for de ulike timene og forklaringer.

Pelle rekker opp hånda og venter.

Lærer: Ja, Pelle?

Pelle: Kan jeg hente vannflaska mi?

Lærer: Ja, når jeg er ferdig med å forklare hva vi skal gjøre i dag, kan du gå og hente vannflaska di.

Pelle: OK!

 

Det er ikke lett for barnet å se at “strenghet” faktisk er en nyttig gave. Men «Pelle» i situasjon 2 over har opplevd at det går greit å vente på ting – tilstrekkelig mange ganger til at han ikke blir fortvilt. Hvor mange ganger hvert barn trenger å øve vil variere, men de barna som trenger mest å øve blir fort de som får øvd minst,  fordi foreldrene prøver å unngå konfliktsituasjonene.

Enkelte av elevene på skolen vil også være elever som strever med disse ferdighetene av andre årsaker, en ADHD-diagnose vil for eksempel ofte gjøre at det tar lengre tid for barnet å oppøve god impulskontroll. Dersom de andre elevene er godt på vei allerede ved skolestart, blir dette kun en liten utfordring i klassen. Er det imidlertid mange av de andre elevene som er umodne på samme område vil klassemiljøet lide unødig, og det vil bli ekstra vanskelig for elever som sliter med spesifikke utfordringer.

Mer om skolestart finnes f eks i et hefte fra Pedlex som kan leses på nett og bestilles her. 

 

Alle bildene er tatt på Nyskolen, og er kun illustrasjonsbilder – det er ingen direkte sammenheng mellom teksten og de elevene som er avbildet ved siden av.